Søndag, mat, sommer

  • 21.05.2017 kl.14:54 i Blogg

Heihei! Nå er det søndag, folk begynner vel å lande litt igjen etter russetiden, det er snart sommerferie og solen er fremme. Jeg er blid idag, igår var jeg hos en venninne med flere andre jenter, vi hygget oss, drakk og hadde det koselig. Vi fikk maccernmat inn i huset mot slutten av kvelden, den nye Veggie McSpice burgeren synes jeg er helt fantastisk god og det er jævlig digg for oss som ikke spiser kjøtt at de har fått inn den burgeren, så vi slipper å bli sittende litt på utsiden med våre pomfritt småsiklende over de andre kjøtteterne som glefser burger.

Jeg har begynt å planlegge smått sommeren, og er ganske sikker på at jeg drar på Roskilde festivalen i år også. Hvis jeg skal det, som jeg mest sannsynlig skal, har jeg en plan om å skrive hver morgen om den forrige dagen, og jeg skal ta bilder og det skal bli bra. Noe av det kan jeg kanskje legge ut på bloggen når jeg kommer hjem igjen. Tror det kunne vært gøy for andre å lese også. :)


// <3



Jeg har egentlig ikke så mange tanker å dele akkurat nå, ville bare skrive litt og si at jeg håper at alle har hatt en fin helg og har det bra <3 Klem fra meg

-Linnea


Hun

  • 13.05.2017 kl.19:24 i Dikt

Hun ser grått
har et sinn fylt med farger
Og går i svarte klær

©Linnea


Fortid

  • 09.05.2017 kl.22:53 i Dikt

Du må se fremover sier de
Og fremover ser hun
Men ser ingenting

Så kjenner hun
Fortiden ise kald vind mot hennes rygg

Det dukker opp gjenferd fra fortiden
Tar henne på skulderen
Hvisker henne i øret
 "se hva du har gjort"
Hårene hennes reiser seg
og hun må snu hodet

Så fryser hun til
Står helt stille
Stirrer
Til det blir mørkt
Helt svart

Hun blir mørkredd
og vil løpe vekk

Hun løper og løper

Beinene verker
Hun mister fotfestet
Snubler
og kroppen blir skadet

Haltende og blødende
Fortsetter hun å gå
Går og går

Alt gråter
Men munnen smiler
Fordi den må

©Linnea


Ingen har fortjent å være deprimert

  • 09.05.2017 kl.15:56 i Blogg

Hei. I dette innlegget skal jeg skrive direkte av første siden av en bok som heter "Lykketyvene -hvordan overkomme depresjon" av Torkil Berge og Arne Repål. Denne boken fikk jeg anbefalt av kusinen min. Jeg hadde lagt meg ned i badekaret, var klar til å lese, men min reaksjon på det jeg leste var aggresjon, jeg kastet boken ned på baderomsgulvet, sa høyt til meg selv "den skriver om meg", ble veldig sur og fra meg, og ville ikke lese mer. For et fantastisk bra og modent menneske jeg er. Jeg skal lese den ferdig etterhvert, men av en eller annen grunn så sliter jeg også med når noen andre setter ord på ting jeg også føler eller kjenner meg igjen i, fordi jeg vil egentlig finne ordene og forstå det selv. Men vi er alle mennesker, med kapasitet til de samme følelsene. Jeg burde jo egentlig bruke det til å få slukket min ensomhetsfølelse og være takknemlig for at noen har satt ord på noe av det og kan hjelpe meg med å forstå. Jeg er nok litt for sta for mitt eget beste, og dårlig til å ta til meg den hjelpen som er rundt meg. Jeg vet heller ikke om det er lov å legge direkte ut noe fra en bok slik som jeg skal gjøre nå, hvis det ikke er lov så får jeg vel beskjed. Jeg tenker uansett nå at disse ordene er viktig for mennesker å lese, for litt innsikt og forståelse og kanskje litt trøst til de som føler seg i det. Det forklarte litt av noe jeg selv ikke klarer å sette ord på, enda.

"Depressive lidelser er tyver som tar lykken fra mennesker. De stjeler selvtillit, energi og livslyst. Depresjon er å miste evnen til å være glad. Men depresjon er også å miste evnen til å føle sorg. Som opplevelse kan depresjon minne om sorg, men er verken sorg, vemod eller tristhet. Slike følelser er uunngåelige og nødvendige, i motsetning til depresjon. Depressive lidelser angriper selvbildet til mennesket på en helt annen måte. Et alvorlig deprimert menneske kan endog føle avsky mot seg selv og sitt liv. Depresjon er å miste noe av evnen til samhørighet med andre. Det er en dypt ensom tilstand. Depressive lidelser gjør mennesker selvsentrerte, men ikke egoistiske. Depresjon er som å dø av tørst med et glass vann foran seg. En deprimert person kan lengte etter kontakt, men skyver andre fra seg og isolerer seg. Det som er så trist, er at man også mister seg selv som støttespiller. I stedet får man en kritiker inne i seg som ser det negative i alt. Det er lett å se på seg selv som verdiløs, oppfatte livet som meningsløst og miste håpet om et bedre liv. Kan ikke en deprimert ha rett i mange av sine negative tanker? Svaret er ja, tankene kan gjenspeile alvorlige belastninger i livet, og ingen er feilfrie. Problemet er det underliggende verdisyn som depresjonen bygger på. Dens budskap gir ikke rom for nåde og barmhjertighet. Depresjonens virkelighetsbilde preges av kald selvkritikk, pessimisme og mangel på varme og egenomsorg. Ingen har fortjent å være deprimert." 


//bildet er fra tumblr

Husk, psykiske lidelser er en feil i kjemien (med smertefulle konsekvenser), ikke en karakter.


Drømmer

  • 06.05.2017 kl.11:55 i Blogg

God morgen, i går kveld tok jeg meg et langt bad i badekaret, hadde Lana Del Rey på i bakgrunnen, skrubbet ansiktet mitt og tok på meg ansiktsmaske, vasket meg med havsvampene mine,(som jeg elsker), og smurte kroppen inn i lavendel kroppskrem før jeg la meg i min myke seng med rene, nyskiftede sengetøy. Jeg følte meg så ren og god, og da jeg våknet duftet det deilig shampoo fra håret mitt. Jeg har og drømt spennende inatt! Siden jeg interesserer meg for drømmer, og gjerne vil at hjernen min skal huske dem så ligger jeg hver morgen og forsøker å tenke gjennom hva jeg har drømt, sånn at jeg hjernen forstår at det er noe som er viktig for meg og at jeg gjerne vil spare på det og huske det. Jeg skriver også ofte ned drømmene mine, forsøker å få ned alt jeg husker, det jeg følte og prøver å legge sammenhenger med virkeligheten og tankegangene mine. Jeg tror valgene man tar, hvordan man tenker og hva man føler ikke bare er helt tilfeldig, og jeg tror heller ikke at de situasjonene som man egentlig setter seg selv i er helt tilfeldige heller. De kan være helt sprøe, helt uvirkelige, men det er du som skaper dem. Og det er nok grunner til at man gjør det. Å drømme og å sove er noe man gjør halve livet sitt, det er våres drømmeverden, den andre "virkeligheten" våres, så å få gjort det litt viktig for en, føles iallefall riktig for meg. Jeg tror også at hjernen prøver å fortelle oss et eller annet i drømmene.. Det er da den behandler alle sanseinntrykkene man har fått i løpet av livet, ting i ubevisstheten dukker frem og det er et ganske interessant konsept. Drømmer. Og et så fint ord da.

Mens jeg surrer rundt med mine tanker, så er det lørdag, og det er mange som tar russetiden virkelig på alvor og fester hardt og jeg håper at dere som gjør det også tar litt vare på dere selv og de rundt dere, drikker nok vann, spiser nok mat og at dere har det gøy, og klarer å fullføre skolen. <3 Klem og god helg



-Linnea


Spess

  • 05.05.2017 kl.23:26 i Dikt

De som er annerledes
er seg selv

Er det ikke trist vi synes
at det er helt spesielt

og kanskje litt rart

©Linnea


Litt skolesnakk

  • 04.05.2017 kl.12:06 i Blogg

Solen stråler og varmer opp verden og dagen igjen, fuglene synger, klokken er nå 11(egentlig 12 når dette innlegget ble publisert), jeg forsov meg 2 timer etter vekkerklokken ringte. Jeg hadde nemlig laget en liten plan i går kveld om at jeg skulle få kommet meg på skolen idag, men søvn ble tydeligvis viktigere for en trøtt Linnea. Må bare meddele at jeg går ikke på skole for å få noe vitnemål nå, og skal mest sannsynlig ta opp fag til neste år, hvis det vitnemålet er noe jeg vil ha. Det som er er at hvis jeg skal ha det vitnemålet, så skal jeg bare ha 6ere og 5ere på det, og hvis det ikke er en mulighet for systemet at jeg kan få fikset opp i det, så vil jeg heller bare droppe hele vitnemålet. Sånn er iallefall tankegangen min nå. Det er ikke det at jeg må ha det for å komme inn på den og den skolen, det er rett og slett fordi hvis systemet skal sette tall på meg, så skal det være de tallene som fyller "meg" og hvis de ikke er "meg" så kan dette arket like så gjerne ikke eksistere eller være ugyldig for min del. Selvom jeg vet at man som oftest blir sett på som et stusselig menneske ute i samfunnet uten et vitnemål, at det er bedre med et gyldig vitnemål enn ingen vitnemål og at veiene for "suksess" blir nesten usynlige uten det, så tror jeg at jeg skal kunne tråkke min vei, og at det skal gå bra. De videregående årene her har gått rett til helvete, jeg kan tilgi meg selv fordi jeg vet hvorfor det har blitt sånn, og grunnen til at jeg er på skolen iblant er kun for å lære bare litt og for å se og kanskje være litt med andre mennesker. Men vi får se hva som skjer... Spennende å leve, eller hva.



Nyyyt været idag, det skal jeg!

-Linnea


Følelser?

  • 04.05.2017 kl.01:12 i Dikt

Regndråper og solstråler må være tilstede
For at følelsene skal bli en regnbue

Følelser er også
svarte
grå
hvite

Men de er usynlige
du er smart lol


©Linnea


Kaos

  • 03.05.2017 kl.20:32 i Blogg

Denne dagen har jeg hatt blandede følelser. Tankene mine er bare såvidt til å holde styr på, samme med følelsene mine. Egentlig har jeg gått flere år med nesten ingen følelser, blitt dratt inn i en likegyldig tomhet hvor jeg har følt meg som et dødt levende lik, men har såvidt klart å vise følelser foran andre mennesker siden jeg ville så gjerne vise andre at jeg og var litt menneskelig, men selv trodde jeg at jeg ikke følte noen ting. Nå som jeg blir mer bevisst på dem og meg selv, prøver å tillate meg selv å føle og akseptere det som dukker opp, ikke støte det bort og ned i underbevisstheten(hvis det er der de blir av, et eller annet sted må de jo dra?), men forsøke å forstå hvorfor de kommer, kan det fort bli litt for mye av både følelser og tanker, og jeg har ikke helt lært meg hvordan jeg skal håndtere det hele. Så det er litt vanskelig, og litt kaotisk i hodet mitt. Men jeg skal nok finne ut av det og få ryddet opp i alt dette rotet. Jeg må jo bare forsøke å holde meg positiv. Alle har sine problemer, jeg velger å skrive litt åpent om noen av mine, jeg vet at det er mange som kan kjenne seg litt igjen, og til syvende og sist er vi bare mennesker. 

Det er ikke noe fasitsvar på hvordan vi skal leve dette livet vi har blitt gitt og nesten blir tvunget til å bare måtte se på som en gave selvom vi aldri skrev det opp på ønskelisten, men forventes å være takknemlig for uansett. Er det derfor vi får gaver når vi har bursdag? Hehe. Jaja. Vi blir vel bare nødt til å prøve å finne de måtene å utnytte det på som fungerer for oss og vi kan leve godt med. 

Over til noe helt annet, så har jeg lyst til å endre bare bittelitt på designet mitt på bloggen, dette husker jeg var noe av det jeg likte best med blogg da jeg var mindre. Jeg har alltid interessert meg for redigering, bilder og design, men det holdt seg der. Jeg gjorde ikke noe særlig mer med interessen. Men jeg skal gjøre et uprofesjonelt forsøk på å få det litt finere.



Håper dere har hatt en fin dag, og har en fin kveld videre :)

-Linnea


Gul sol og rosa trær

  • 02.05.2017 kl.13:23 i Blogg

Nå ligger jeg i sofaen min på rommet mitt, hører på albumet my head is an animal av of monsters and men som jeg også har sovnet til de siste dagene. De fleste sangene har egentlig litt for lystige og intense lyder til at jeg egentlig finner det naturlig å sovne til, men det går fint siden lyden av stillhet legger seg alltid over rommet til slutt uansett.

Idag skinner solen over oss, det blir varmere i luften, mer farger i naturen, litt lysere og kanskje for mange mer energi i sinnet. Idag igjen har jeg hatt kjøretime og den gikk bra. Under kjøreturen la jeg merke til noen vakre fine trær litt bortenfor, de glitret nesten mot øynene mine med sine lyserosa blader og ga meg en eventyrlig og god følelse. "Se, det er rosa trær der" sa jeg til kjørelæreren nesten i ekstase, han tittet selv bort og jeg vet han egentlig også synes de var litt fine og var glad innerst inne for at jeg gjorde han oppmerksom på dem, men han sa til meg litt ertende at blikket burde man ha på veien. Hehe.



Ellers skal jeg prøve å bare slappe av idag, også håper jeg vi alle kan smile litt bare fordi vi lever, kanskje for noen med en tåre i øyet. Det er helt ok det og. :') <3 

-Linnea


Flammer

  • 26.04.2017 kl.16:51 i Dikt

Når livet taper kampen mot døden
Skal kroppen min brennes
Og min sjel skal forlate den
lik et nytt liv tennes

De skal spre asken min
over en vakker sjø

og ingen levende

skal råtne av skyld
eller dårlig samvittighet

Vannet skal glitre
Gråtende smil skal smitte
og jeg skal bli snakket om som
den jenta som virkelig levde

©Linnea


En givende dag

  • 25.04.2017 kl.15:51 i Blogg

Idag føler jeg at jeg har fått gjort en del. Jeg hadde min første kjøretime på lenge i dag tidlig med en en hyggelig og morsom kjørelærer, etter det tenkte jeg egentlig å dra hjem, men tok istedenfor turen til skolen. Jeg har vært veldig redd for å dra på skolen, jeg assosierer det helt ærlig med mye jævlig. Men idag var det så koselig, det føles fantastisk at jeg klarer å ha samtaler med folk og fungerer relativt greit sosialt uten å bli dratt så mye inn i forskjellige ubehagelige stemninger og tanker i hodet mitt. Jeg klarer å holde fokuset mer der jeg vil det skal være, og får faktisk gode følelser av å være rundt folk og ha samtaler med andre. Til og med tilfeldige mennesker jeg har krysset veien med da jeg har ruslet rundt i Asker har jeg småsnakket med. Dette er ting som er helt uvant og nesten litt uvirkelig for meg. Enkelte har kanskje fått inntrykk av at jeg fungerer greit sosialt, mens andre har kanskje fått inntrykk av at jeg fungerer helt elendig. Sannheten er at jeg egentlig har fungert helt elendig, mens med noen få mennesker har det gått.

Hvis jeg hadde taklet den smerten som følger med når man sammenligner noe med hvor forferdelig det har vært, så hadde jeg lagt med et avsnitt om det, men kontrasten merker jeg at er alt for smertefull for meg nå til å ta innover meg, så derfor har jeg for øyeblikket bare lyst til å holde blikket og fokuset på de lyse sidene. Men jeg har denne troen om at det er veldig viktig å forstå fortiden sin for å kunne takle fremtiden sin. Det som har skjedd har skjedd ja, man kan ikke gå tilbake i tid nei, men den kan og burde forstås. Hvis ikke kan hjernen begynne å tenke og føle for deg, og da kan mye bli feil, tror jeg. (Vet ikke om dette er sant, men det virker logisk for meg.)

Processed with VSCO with a6 preset

"Håper ingen fryser til ispinner ikveld" husker dere kanskje at jeg skrev igår, etterpå fikk jeg dette bildet tilsendt:

Og det fikk meg til å le så måtte nesten bare dele det :) :) :)

-Linnea


Litt sånn glad

  • 24.04.2017 kl.21:19 i Blogg

Ååh nå har jeg sånn god følelse rundt å blogge. Det føles godt. Det er deilig. Jeg har et sted å skrive tankene mine og noen av diktene mine. Og det er folk som faktisk leser det. Jeg føler meg takknemlig, takknemlig for at jeg nå har forstått at det faktisk er mennesker rundt meg som bryr seg om meg. Er det en tanke jeg har slitt med i mange år, så er det at folk ikke bryr seg om meg og at de ikke liker meg. (Det var jeg som ikke brydde meg om meg og ikke likte meg.) Og jeg så så og si kun etter alle tegn til at dette var sant, og jeg mistet interessen for nesten alle mennesker og meg selv. Mange som har møtt meg har sikkert tenkt at jeg er jævlig rar og vanskelig å forstå. Jeg var ikke åpen for å snakke om noe av dette heller, så mye av det var og forble kun i hodet mitt. Jeg har straffet meg selv mye for det, fikk en veldig feil tro om at det var noe jeg ville, selvom jeg visste at det var feil, men skjønte ikke hvorfor. Nå når jeg forstår mer av hvorfor jeg har gjort det, har det blitt annerledes. Jeg får fortsatt denne vrangforestillingen iblant, men mye mindre enn før, og istedenfor å straffe meg selv så mye så klarer jeg å synes littegranne synd på meg selv og søke litt hjelp og trøst hos andre. (SELVMEDLIDENHET ER VIKTIG!) Tusen tusen tusen takk for at dere støtter meg og viser at dere bryr dere og er interesserte. Jeg har sakte men sikkert fått tilbake interessen for meg selv og dermed andre mennesker og. Jeg har virkelig jobbet med meg selv for å få det til, og jeg håper og tror at det skal vare og bare utvikle seg til det bedre. <3 <3 <3 


Processed with VSCO with a6 preset

Idag sminket jeg meg ganske kraftig, jeg hadde nemlig denne fantasien i hodet om at jeg skulle stå ute i snøværet, ta bilder med hvit kjole, hvite blomster i håret, svart sminke, rød leppestift og det skulle bli så kule kontraster, eventyrlig, vakkert og fint. Jeg og mamma kom oss ut i snøstormen, det var helt forjævlig kaldt og forferdelig, bildene ble dårlige, jeg var en elendig modell, sminken så mer klovnete ut enn vakker og niplene mine syntes gjennom kjolen. Så jeg dropper å legge ut noen av de bildene. Håper ingen fryser til ispinner ikveld. <3 

-Linnea
 


Trøtt

  • 24.04.2017 kl.16:15 i Dikt

To trøtte øyne
Åpner seg til en ny dag
Du er dødstrøtt

Det er den aller første dagen av ditt liv
Du blir livsvåken

To trøtte øyne
Lukker seg for en ny natt
Du er livstrøtt

Det føles som den aller siste dagen av ditt liv
Du blir dødsvåken

©Linnea


Jeg fortsetter

  • 24.04.2017 kl.14:06 i Blogg

Det er mandag og nesten morgen for meg, jeg våknet først opp av pappa som kom inn på rommet mitt og bare "har du sett ute?" og jeg bare "oh shit" så sovnet jeg igjen. Blir litt forvirret av været her i Norge må jeg innrømme, når er det vår, når er det vinter, når er det sommer? De går visst litt om hverandre de årstidene. Uansett så har jeg denne helgen vært ute (jeg er jo russ for faen haha hæ) med andre mennesker og venner. Jeg har fått mange fine kommentarer om bloggen min, og flere, spesielt jenter, sa at jeg burde fortsette med det. Så da gjør jeg det. For min egen og litt deres skyld og. Grunnen til at jeg ville slutte var mest fordi etter at jeg hadde skrevet et innlegg kunne jeg sitte i 5 timer og noen ganger en hel dag og lese gjennom innlegget igjen og igjen og analysere fra millioner av forskjellige perspektiver bare i tilfelle noe kunne bli misforstått. Og det var ikke en hverdag jeg orket. Så nå går jeg inn med en ny innstilling, og satser på at jeg kan få slappet mer av og kost meg med det, og at jeg kan klare å akseptere at noen ting blir misforstått.

Også skal jeg bare fortsette med å dele innleggene på facebook, jeg har nå forstått at det er veldig greit for de som vil lese at de kan se når det er noe nytt ute og at de får det opp og kan klikke seg inn via facebook. Og nå aksepterer jeg litt mer av hvem jeg er og forstår mer av hvordan hjernen min funker og er stolt over hva jeg får til, så det er ikke så skummelt lenger. Jeg er tøff, men samtidig jævlig pysete. En tøff pyse liker jeg å kalle meg selv.


(Bilde-delen av bloggingen er dårlig, dette er gammelt og ble tilogmed skjevt :/ Jeg skal få lagt ut fine nye freshe bilder etterhvert som jeg får tatt frem kameraet, og det skal bli bra.)

Jeg håper alle har en fin hvit snødag idag <3 

-Linnea


Vil ikke

  • 24.04.2017 kl.00:59 i Dikt

Du lot han bare utnytte deg
Gjorde du ikke

Du turte ikke si noe
Gjorde du ikke

Det var jo ikke hans skyld

Så du kunne ikke si noe
Kunne du ikke

For da ville det blitt feil
Ville det ikke

Så du lot bare være
Gjorde du ikke

For da var det jo din skyld
Var det ikke?

©Linnea


Siste innlegg

  • 16.04.2017 kl.14:35 i Blogg

Dette blir nok det siste innlegget på bloggen. Dette er tydeligvis et sted jeg tyr til når jeg er i desperate situasjoner, men jeg har funnet ut av at jeg skal holde meg til en dagbok hvor jeg skriver for hånd. Som en venninne av meg sa, så er det helt spesielt å skrive for hånd. Man kan se følelsene sine i skriften sin, om det er slurvete, pent skrevet... osv. Det er din håndskrift, man kan og tegne fritt det man føler, og det er kun for deg selv og ikke et prosjekt eller tiltak.

 Jeg trodde at jeg ville gjøre dette en lenger stund enn det jeg har gjort, men jeg kjenner at dette var nok, og jeg har faktisk lært veldig mye av det og jeg tror jeg har lært det jeg trengte å lære for nå. Nå kjenner jeg ingen lyst(?) lenger til å skrive ned tankene mine så åpent. Jeg håper noen andre også fikk noe ut av det.

Igår så jeg på en barnefilm med en god kompis av meg, hvor de sang "Du kan ikke være en helt, du kan bare være deg og så vil tiden fikse resten." Det fikk meg til å innse at det er noe lignende jeg har prøvd å være med denne bloggen. Og det minte meg på det som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, "du kan ikke være det du ønsker å være, du kan bare være deg selv". Så nå skal jeg tenke på meg selv og jeg har innsett at jeg må finne andre måter å håndtere meg selv og dette livet på. Klem til alle sammen.




-Linnea Sophie


Bare bra

  • 14.04.2017 kl.15:01 i Blogg

Dette "bra" alle snakker om. "Alt bra?" Spør folk høflig, og man svarer bare høflig "ja" fordi det er en haug av ting som ikke er bra, så ordet "ja" får bare fylle alt det. Og de bare går rundt i en tro om at alt er bra hos det mennesket. Man kan aldri vite om folk mener det eller ikke. Hadde folk faktisk svart ærlig til det spørsmålet, ville det blitt helt kaos tror jeg. Hva er uansett bra? Er jeg alene om å være forvirret rundt dette "bra"? Jeg prøver å følge skiltene som peker mot dette ukjente stedet, mens jeg håper at det eksisterer, at det ikke bare er noe oppspinn, og at det jeg ser langt langt der borte i horisonten ikke bare er som når man er i ørkenen og begynner å hallusinere sånne laguner eller oaser eller hva det er det heter.

Uansett klarer jeg nå å tenke klarere enn hva jeg noen sinne har gjort. Tåken i sinnet begynner å forsvinne. Jeg kan se hvor jeg går. Selvom jeg snubler og driter meg ut i noe jeg selv synes er litt for ofte(men sjeldnere enn før) så lar jeg det ikke vippe meg av pinnen, og jeg blir bedre, jeg blir bedre hele tiden. Selvom ting er ekstremt vanskelig iblant, og jeg blir oversvømt av følelser og tanker i hodet, så er det verdt å prøve å forstå de alle, det er verdt det. Jeg har virkelig tatt tak i meg selv, og føler nå at jeg faktisk fortjener å ha det bra, så da prøver jeg å finne ut av hvor det er jeg kan ha det bra. (Hvis noen føler seg dårlig om seg selv nå siden de ikke klarer å ha samme innstilling, så forstår jeg dere godt, men det skal gå bra.. Det må jo bare det <3)

Ellers har jeg det fint akkurat nå, Jippi, hunden min, sov i sengen min med meg i natt. Det gjør hun ofte, og jeg er så glad for at hun vil gjøre det og holde lille meg med selskap. Jeg legger meg tett inntill henne når jeg ikke får sove, hører pusten hennes, og kjenner varmen fra hennes kropp. Kjærligheten i hele den hunden, overvelder meg. Nå ligger hun vedsiden av meg og er alt for søt i forhold til hva jeg egentlig takler. 



Håper alle har en fin fredag :)


Litt rundt det å slite psykisk

  • 13.04.2017 kl.01:22 i Blogg

Kommentarer jeg iallefall har fått som jeg mener at man ikke burde gi til en du vet sliter:

-Du vil jo være sånn
-Du vil jo være trist
-Du vil jo være alene
-Du er egoistisk
-Mennesker har det verre enn deg
-Ta deg sammen
-Du gjør dette mot deg selv

Jeg skal jeg oppklare litt om hvorfor du ikke skal si det, fordi:
-Det er ingen mennesker som ønsker/har lyst til å ha det jævlig hele tiden.
-Det er ingen mennesker som ønsker/har lyst til å være triste hele tiden.
-Det er ingen mennesker som ønsker/har lyst til å være alene hele tiden.
(Prøv å hold deg unna å fortelle et menneske hva det vil og ikke vil. Det vet de godt selv, og vil føle seg misforstått hvis det du sier er helt feil.)
-Når man sliter psykisk, ja, man blir kanskje oppfattet som egoistisk. Egoet i hodet kan ta litt over, man kan ikke noe for det. 
-Å si at folk har det "verre" enn deg, er noe jeg tror alle mennesker er ganske klar over. Man kan alltid finne en som har det "verre" enn deg. Og det kan være lettende, men ofte så vil det gi mennesket enda mer dårlig samvittighet og føle seg som et enda dårligere menneske enn det allerede gjør.
-De som sliter prøver å ta seg sammen hver eneste dag, men hadde det vært å bare gjøre det så hadde man jo bare gjort det.



Det er grunner til at folk er som de er. Det er mange grunner. Det er ikke sikkert mennesket vet det selv, eller klarer å forklare det, men det er grunner. Man tar ikke et eget fritt selvstendig valg om å leve i et liv med en kamp i hodet som ikke tar slutt og bare ender i blodbad og tårer. (Her sikter jeg også mot de som tror at narkomane og uteliggere har valgt det selv og at det derfor ikke er noe synd på dem. Jeg synes de menneskene som tenker sånn, er noen jævla idioter) Det er alltid ting som har skjedd opp igjennom, som gjør at ting blir som det blir. Og hjernen kan tenke for et menneske, uten at en selv har en bevisst kontroll over det. Og hvem faen "velger" å leve et sånt liv. Ahh. Mennesker. Jaja, vi er bare mennesker.

Psykisk lidelse handler mye om i hvor stor grad det takler det sosiale (mener jeg å ha lest et sted), dette tror jeg er fordi et menneske speiler seg i omgivelsene, så takler man ikke omgivelsene, takler man ikke seg selv, og man takler ikke sitt eget sinn. Men det er også greit å være klar over at mennesker kan slite og være ekstremt flinke til å skjule det, eller det kan hende at det ikke skjuler det, men du ikke legger merke til det, siden du speiler deg i det mennesket også og hvis den uttrykker ting du ikke kjenner deg igjen i/sider du ikke ønsker å se, vil ikke du være bevisst på det som egentlig er lydløse rop etter hjelp.

Når det er sagt, så kommer omlag halvparten av Norges befolkning til å få en psykisk lidelse i løpet av livet. Så det er greit å ha noen retningslinjer og litt forståelse til når det skjer.

Hvis du som leser dette tror du sliter uten noe støtte og hjelp rundt deg, søk hjelp. Du kan gå til helsesøstere, helsestasjoner, legen din. Det er hjelp å få. Det er ikke farlig eller skammelig, de er der, plassert i samfunnet, nettopp for å hjelpe sånne som oss.


Tenk

  • 12.04.2017 kl.13:07 i Dikt

Hva tenker alle andre
Tenker du på

Men det skal ikke du tenke
det skal de tenke på

Så kanskje du kan få
tenke for deg selv

©Linnea


Dagens dør

  • 12.04.2017 kl.11:21 i Blogg

Dagene fortsetter å komme til meg. Hver eneste dag, så får jeg enda en ny dag. Og jeg vet jeg har tonnevis av flere dager som kommer til å stå foran meg, noen ganger som en dør, og jeg må bare bevege meg inn i den, siden det er ingen andre steder å være. I motsetning til før, forsøker jeg nå å sette pris på når alle disse dagene som jeg egentlig ikke har bedt om, kommer til meg. Gjør det som føles godt for meg å gjøre inne i denne dagen. Noen ganger kommer den uten forvarsel og sier til meg "Hei nå må du våkne og være med meg" Og så vil jeg svare jeg "Nei, ikke i dag. Idag vil jeg ikke. Idag orker jeg ikke." Men så beveger jeg meg inn i denne dagen allikavel. De dagene bare forsvinner. Som en kald vind mot ditt kinn. Man vet den har vært der og den rørte deg på en eller annen måte. Så legger man seg med natten og tenker "Idag har jeg ikke gjort en drit." med et snev av dårlig samvittighet.

Iblant blir dagen fylt med kun musikk og tanker. Kun meg og mitt hode, masse farger og forskjellige fantasiverdener, lyder som danser og aldri kommer til å eksistere i en ekte virkelighet som vi kan se. Men det er en sannhet i det som John Lennon sa en gang, "Who's to say that dreams and nightmares aren't as real as the here and now?" Det er noe med det å bare eksistere i en dag, mens hodet er et helt annet sted. Som om dette rommet du har gått inn i er helt tomt, du legger deg på gulvet, lukker øynene og fantaserer over hva som kunne vært hvis denne virkeligheten ikke var så begrenset.

Idag har min pappa bursdag, gratulerer til han. Han heter forresten Dag, garantert derfor jeg havnet i alle disse tankene om dager.


Jeg er ikke sur eller trist. Bare forvirra over livet mens jeg prøver å forstå det. Noen som har løst koden?

-Linnea


En tåre

  • 09.04.2017 kl.12:05 i Dikt

De ble vel redde for å drukne
Når de så henne gråte
det var for mange tårer
De selv ikke tålte

La hun være i fred
Eller få hun til å le
Det er enklere
enn å ta stilling til noe av det

Tydeligvis er en vanlig strategi
At følelser som viser svakhet
Skal sperres inne og ikke bli sluppet ut
Hvertfall ikke et sted andre kan se

Men de som viser svakhet
Krever en enorm styrke å stå med
Men få vil egentlig innrømme det
For de er jo sterke som bare det

Fuck det fantasi fengselet med følelser
De fortjener ikke straffen og gråter alle sammen
Det er bare å slippe dem ut

Så slippes deg selv
inn til deg selv igjen

©Linnea


Ferie og skolefri da blir jeg veldig glad og blid

  • 08.04.2017 kl.12:29 i Blogg

Nå er det lørdag. Det er faktisk påske også. Ferie og sånn, ikke det at den føles noe særlig annerledes for meg siden jeg tar meg "ferie og fri" når jeg ikke klarer å komme meg ut av huset. Det er ikke ferie og fri man kaller det, det er kanskje "psykisk syk". Eller blir det feil og? UUh ush så ubehagelige ord. Psykisk sykdom. Sånt snakker man ikke om. Eller gjør man kanskje det nå? Ikke vet jeg. For å være ærlig synes jeg at ordet sykdom er skikkelig teit å legge bak. Man er jo ikke akkurat syk, det er bare noen ting som ikke funker helt som det skal, litt feil og mangler, man er litt ødelagt liksom, som åpenbart hindrer en til å fungere helt "normalt". 

Derimot har jeg lest noen steder at det faktisk er "inn" å være det nå. Det "lille ekstra" et menneske skal ha for å være mer interessant. Det synes jeg er veldig rart. Veldig rart faktisk. Men det gir litt mening og, det er jo så mye snakk om det, så når det da dukker opp et menneske som er et eksempel på det jævelskapet man har hørt om, blir det kanskje litt mer interessant. Det er heller ikke så ofte man kanskje treffer på en, hvertfall ikke som er åpen om det, skammen rundt det er ganske sterk. Mange er jo kanskje ikke så veldig synlige akkurat i samfunnet siden man faktisk er "psykisk syk" og muligens kanskje ikke orker eller klarer å være rundt andre, siden man føler seg som dårlig selskap og tror at ingen vil være rundt en. Uansett. Dette blir en uke som alle andre. Våkner hver dag, litt stuss over livet mens jeg prøver å få fylt tiden med noe.

Jeg tenkte å ta noen bilder av meg selv, men så meg selv i speilet og ville ikke allikavel. Så sa jeg til mamma "hvorfor fødde du en så jævla stygg unge". Jeg fikk veldig dårlig samvittighet, men sånn er det altså å være mor til en ungdom med et svingende selvbilde. Jeg tror ikke jeg kan noe for det, det bare skjer. Jeg håper du vet at jeg ikke mener det vondt mamma, jeg elsker deg.


Her er et bilde fra en dag jeg følte meg fin. Det er litt mørkt, men dette innlegget ble litt mørkt så jeg synes det passet fint inn. Det er forøvrig inne på rommet til min storesøster, som kommer hjem fra Danmark idag. Det skal bli godt å se henne igjen.

-Linnea


Litt nattatanker fra et lite hode

  • 07.04.2017 kl.01:43 i Blogg

Jeg ligger igjen plantet i sengen min, sammen med min kjære hund som ser på meg med kjærlige øyne og ønsker kos. Men jeg orker ikke klappe henne, orker ikke, orker ikke ta meg tid til å vise henne kjærlighet. Istedenfor kjenner jeg et sinne over at hun tar så stor plass, mens jeg gruer meg til at hun kommer til å knurre mot meg når jeg ender opp med å fysisk prøve å løfte opp den store tunge kroppen hennes når jeg skal sove, siden hun ikke orker å flytte på seg. 

Kroppen føles litt for liten og verden litt for stor, ordene litt for svake og følelsene litt for sterke. Men det er bedre enn før.. Det er bedre enn før. Ting blir bedre enn før. Men hva er dette "før"? Hva er denne fortiden alle snakker om men også advarer oss mot å se på? Fortid... Nåtid... Fremtid... Er det en ting jeg tror jeg har funnet ut av, så er det at fortiden er nødt til å forstås og bli behandlet på riktig måte, for at nåtiden skal føles grei ut og at denne fremtiden i det hele tatt skal se overkommelig ut. 

Men tiden går, jeg kan se den og høre skrittene som vi har fremstilt i det vi kaller klokken. Sekund etter sekund, time etter time, dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Og den bare fortsetter å gå. Den bare går og den har ikke noe valg, den må gjøre det i evig tid, den kan ikke stoppe for det har den ikke naturens lov til. Jeg skjønner ikke hvordan den klarer det. Å aldri gjøre opprør, aldri ta en pause, aldri trekke pusten, bare gjøre som den blir bedt om. Det er nok lurt av tid, med tanke på alle som stoler på at tid alltid gjør som den skal og alltid dukker opp til rett tid.

Tid er verdifullt sier de, er den sjelden lurer jeg på. Det er jo bare ting som er sjeldne som har høy verdi. Skal vi føle oss heldige for at vi har tid? Har ikke alt som lever og kan forstå ordet "tid", tid? Tiden har ikke tenkt til å forlate oss før vi forlater den med vårt siste åndedrag, og det kan vi være sikre på. Så hvor verdifull er denne tiden egentlig? Hva bruker man den til? Jeg synes ikke tid har noen verdi helt alene, det er mere det man fyller denne "tid" med som er verdifullt. Litt som et kjøleskap. Så derfor skal jeg klappe og kose med hunden min snart.



-Linnea


Selvinnsikt

  • 06.04.2017 kl.18:26 i Dikt

Når du møter deg selv i døren
Går du kanskje gjennom selvavvisning og redsel
Før du innser at det er deg selv
Og da følger det med en intens nødvendig smerte

Så kjempes du gjennom aksept og tilgivelse
Og klarer du det
Får du innsikt i deg selv
Og selvfølelsen og selvtilliten
Styrkes av egen tyngdekraft

Men klarer du ikke det
Frykter du det undertrykte mennesket
Og du blir din egen fiende

Og du får avstand
Fra deg selv

Og du blir redd
For at andre skal se

Hvem du egentlig er

©Linnea


Bare et innlegg

  • 06.04.2017 kl.10:03 i Blogg

Nå begynner nervene for bloggingen å legge seg, det er teit at jeg i det hele tatt har fått dem og har blitt så stresset av det bittelille prosjektet her, men det er ikke bare bare for lille meg å plutselig skulle dele noe av mitt liv til andre som kan lese det, etter år med isolering. Men nå har jeg noe å bruke denne tiden jeg har blitt utdelt på, og idag tror jeg at jeg skal ta litt av den på å gjøre noe veldig fornuftig og viktig for menneskeheten, for jeg tenker nemlig å lage en sminkevideo. :)



(Også vil jeg meddele at jeg kommer til å legge ut noen dikt jeg skriver, men de deler jeg ikke på facebook)

God morgen til dere
-Linnea


Verden

  • 05.04.2017 kl.13:02 i Dikt

Jeg vil løpe nedover en blomstereng en solskinnsdag
Og føle sommerbrisen blåse på den såre huden min

Jeg vil svømme i sjøen en regnfull natt
Og føle vannet forsiktig vaske den skitne huden min

Lytte til de tunge skyene spille fredelig med sine regndråper
og den lette vinden hviske meg trøstende ord

©Linnea


Enda en morgen

  • 05.04.2017 kl.10:50 i Blogg

Solen lyste inn i rommet mitt og på meg da jeg våknet idag, jeg følte meg fin som en morgenfugl, men så skvetter jeg når jeg ser livet mitt står i skyggen og ser ned på meg med øyne av skuffelse. En dag skal solen skinne på det og. Nå sitter jeg i stuen, hører mamma knaske knekkebrød og jeg koser meg med en kaffekopp. 

Jeg føler blogging er assosiert med "dumme jenter som bryr seg om drit", og den tanken er vel egentlig ikke så veldig feil, jeg tviler på at det er mange som har et bilde på blogg som et sted hvor unge intelligente jenter deler sin kunnskap om ting som er viktig å ha fokuset på i verden i dag, og det kommer neppe til å være den type formidling som står i fokus hos meg og. Det blir nok innlegg hvor jeg ender opp med å se ut som en dum jente som bryr seg om drit og det er helt greit.

Fremstillingen jeg gjør av mitt liv her inne skal jeg prøve å gjøre så rent og ærlig som mulig iforhold til sannheten. Men jeg er blitt litt flink til å romantisere virkeligheten, det hjelper meg med å komme gjennom dagene. 



(Leste gjennom dette innlegget igjen og jeg tenker hva er det jeg skriver og hva er det jeg driver med og hva er det jeg har meldt meg ut på nå og orker jeg dette og hvem er det jeg tror at jeg er, alt blåses opp, stresset mitt spruter rundt i hodet og det er bare dårlige grunner til det og jeg blir sur og lei. Bloggingen skulle liksom være fin for meg, men nå føler jeg meg enda mer emosjonelt ustabil med enda fler kaotiske tanker enn før. Jeg håper jeg får balanse i det, for jeg ønsket så gjerne å få til dette for meg selv.)

-Linnea


I et glasshus

  • 04.04.2017 kl.21:10 i Blogg

Idag har jeg gjort et forsøk på skole og så har jeg vært med en god kompis av meg. Nå ligger jeg igjen i min seng og lytter til en CD av Rickie Lee Jones og gleder meg til dagen er over så natten kan komme og jeg kanskje får litt søvn. Dagen har alt i alt vært fin.

Fuglene har kvitret utenfor, solen har tittet frem mellom skyene, vinden har blåst på meg og jeg har kjent på et ubehag rundt det at det faktisk er ekte mennesker som leser og kommer til å lese de lettkledde tankene mine. Jeg føler det sannsynligvis er folk som misforstår og tolker meg feil, men jeg kan ikke ta ansvaret for andres følelser og tanker, de er jo ikke mine. Jeg leste et sitat som sa, -Hva skjer når mennesker åpner hjertene sine? -De blir bedre... Og jeg krysser fingrene mine for at det er sant. 

Jeg føler meg utsatt ute i virkeligheten og jeg føler meg utsatt her inne på internett, men det kjennes allikevel som et av de tryggere stedene jeg kan få skrevet ned og delt ihvertfall litt om min opplevelse av verden og mitt liv, noe jeg føler et behov for å gjøre. 

Det er visse grenser for hvor personlig og sårbar man kan og burde gjøre seg ovenfor omgivelsene, men nå som vi er inne i en bølge hvor vi forsøker å få åpenhet rundt psykisk helse så tenker jeg det er greit at jeg kan fortelle og dele noe av mitt. Jeg er veldig usikker på hva det er som kan føles greit for meg å legge frem, så jeg holder meg litt lavt innenfor disse temaene til jeg får klarnet tankene rundt det. Men jeg er nysgjerrig på om det er noe spesifikk andre lurer på og ønsker å stille spørsmål om, hvis det er det, så er det bare å stille de, anonymt eller ikke, og jeg skal svare så godt jeg kan. Ingen spørsmål er dumme.



-Linnea 

 


En stemme i skrift

  • 04.04.2017 kl.03:04 i Blogg

Nå er klokken snart 3 på natten, og jeg ligger i sengen og angrer på at jeg sovnet til en CD av Bright Eyes på stereoanlegget mitt midt på dagen idag. Hadde jeg ikke sovnet der, ville jeg nok fått til å sove nå. Istedenfor ligger jeg bare her i mørket og tenker på ting som har skjedd opp igjennom livet mitt og prøver å få innsikt i hvor det er jeg har havnet. Tidligere sto jeg bare og lo av livet lik dusten som ikke forsto vitsen, mens nå gråter jeg iblant av tragedien det endte opp i. 

Uansett skal jeg starte å blogge igjen, jeg kommer til å blogge om et ærlig liv til en ungdom som har forsøkt å utstøte seg selv vekk fra samfunnet og klarte det nesten, men som nå tappert forsøker å komme tilbake til et sted hun kan føle at hun hører til. Det er mange ting jeg har villet si, ting jeg har villet gjøre men istedenfor har jeg lukket munnen min og gjemt meg vekk fra verden på de fleste måter som er mulig.

De som kjenner meg kjenner nok litt til det jeg nettopp skrev, det er nok noen som har spørsmål som de ikke tør å spørre meg om, jeg skal prøve å få fylt hvertfall noen av tomrommene her inne på bloggen. Jeg kommer vel til å bruke den som en slags terapi for meg selv, et utløp for tankene mine, og så kommer jeg til å gå innom problemstillinger og andre saker som er viktig for meg. Jeg skriver i stillhet for der føler jeg at jeg blir hørt, selvom jeg begynner å bli lei av å være stille.

Et sted får man vel starte og det føles riktig for meg å begynne her igjen, så får vi se hvordan det går.


(noen synes kanskje det er et upassende bilde men det går vel bra, ja, jeg er kanskje litt oppmerksomhetssyk)

 -god natt. 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Oktober 2016





hits